Copyright © Copyright

”Hvorfor Copyright?” tenker du kansje. Og ”Vil du ikke dele det Gud har gitt deg med oss andre som også tror på Gud?” Joda, det vil jeg og det gjør jeg. ”Men hvorfor Copyright da? Og hvorfor vil du ha din nett-addresse på det - om det så bare er et lite sitat? Hvorfor kan vi ikke kopiere og bruke det du tegner og skriver fritt?” Jo, nå skal du høre. Loven om åndsverk og opphavsrett bruker vi med ønske om at en hver som får hjelp i sitt liv ved det som er å finne her på Hvetekornet.no - også skal ha den mulighet å kunne finne frem til kilden. Til den Menighet som budskapet kommer fra. Det er nemlig en kjensgjerning at det blir flere og flere rundt omkring som kopierer og underviser med stadig mer og mer av det budskap Gud har gitt oss - som om det skulle være deres eget - og som slett ikke har interesse av at du skal vite hvor det kommer fra. Det er årsaken til at vi beskytter det ord Gud gir oss med Copyright!

Like så lenge som det skrevne Guds ord har vært å finne på jorden, har det vært rift om den kunnskap som slike skrifter gir. Og målet ved bruken har nesten alltid vært, bevisst eller ubevisst, å få så mange tilhengere som overhodet mulig og å bli noe stort i menneskers øyne. Fariseerne på Jesu tid er vel det beste eksempel i så måte. Men ikke engang profetene i gammeltestamentets tid var fullkomment rene fra dette, sier Jesus Kristus. Tenk på det. Ikke èn! Joh.10:8. Allikevel forstår vi at profetene må ha vært meget trofaste i å tale det Gud ville ha sagt og i å søke Guds ære etter de muligheter som da var. Men fullkomne i kun å lede israelittene hen til Gud og ham alene - og ikke i noe mon til seg selv var de ikke. Hvordan er det så nå - i den nye pakt? Nå som alt kan bli fullkomment? De mange samler til seg selv og tenker på vinning, sier Paulus. 2.Kor.2:14-17. De følger snikveier, er listige og falske og forkynner seg selv. 2.Kor.4:1-5.

Fariseeren Saulus som ble til apostelen Paulus visste godt hva han snakket om. Han var jo i sin tid selv et offer for slike mennesker sin ødeleggende religiøse virksomhet hva hans brever og undervisning angikk. Han måtte derfor merke sine brev med et hemmelig tegn så orginal-brevene kunne skilles ut fra uriktige og falske kopier. Han skriver: ”Hilsen med min, Paulus` hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:” 2.Tess.3:17. (1.Kor.16:21. Gal.6:11. Kol.4:18.) Noen kopierte altså Paulus sine brever, men forsto ikke helt hva alt betydde. Så forandret de litt på det uforståelige så det skulle bli klarere etter deres egen forståelse - fjernet antakelig ting som de ikke ønsket å ha med - og la muligens til litt selv også så det skulle høres finere ut. Deretter reiste de rundt for å rekruttere mennesker med et forfalsket brev av Paulus. 2.Pet.3:15-16.

I apostelen Johannes sin alderdom må den slags aktivitet ha vært svært vanlig, og antakelig ennå mer utbredt enn i apostlenes tidligere dager, siden Johannes skriver som han gjør: ”Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.” Åp.22:18-19. Ut fra så alvorlige advarsler så er det jo nærliggende å tenke at Johannes må ha sett faren for ganske så stor med tanke på at enkelte ville kunne komme til å fjerne eller legge til noe i boken. Det er jo noen saftige avsløringer og sylskarpe formanende retningslinjer flere menighetsforstandere får angående sine liv og tjenester. Faren var vel da at noen av disse kunne komme til å ta bort noe for sin ære, familie og rekruterings skyld? Tror du ikke? Så har vi Johannes sine religiøse motstandere. De som hadde gått ut fra hans forsamlinger. 1.Joh.2:18-19. Disse kunne jo komme til å gjøre hva som helst. For eksempel å fjerne både hans navn og navnet på stedet hvor han skrev fra, for så å sette inn sitt eget eller en annen sitt navn som de likte mye bedre. Åp.1:1+4+9. Når man tenker over den apostoliske tiden og de vanskeligheter som da var angående sendebrev og kopiering, blir det også lettere å forstå hva som kan ha vært årsaken til at apostelen Johannes ikke var så veldig begeistret for papir, blekk og penn på sine gamle dager. Han skriver jo i et par av sine brev at han ikke ville skrive, enda han hadde mye han ville skrive, men han ville heller vente og ta det muntlig når de møttes. 2.Joh.12 og 3.Joh.13-14.

Så til vår tid. En annen tvilsom variant av måten å arbeide på - som er nært beslektet med det vi nå har lest om - er hvordan mange søker kunnskap i Guds ord. De aller fleste forkynnere av Bibelens budskap er som helt besatte når det gjelder å samle på forskjellige tolkninger og utleggelser av Bibelens brever og vers. Man hører lite eller ingen ting fra ham som taler fra himmelen, så i stedet gransker man og grubler så langt man evner og kan forstå, og samler på alt som man mener muligens kan være riktig, for deretter å undervise om det. Dette til tross for skriftens egen advarsel. 2.Pet.1:20-21. For ikke å snakke om alle ugudelige prester, biskoper og teologer som støtt og stadig skal oversette Bibelen på nytt. Man kan jo ikke annet enn å undres over den ene syke Bibel-oversettelsen som lanseres etter den andre, hvor de bytter ut de ord som Ånden lærer med ord som menneskelig visdom lærer, og alle menneskene som tar disse oversettelser i bruk. 1.Kor.2:12-13. Man er neimen ikke mye redd for hverken villfarelse, plager eller fortapelse - men nok om det.

Tilbake til problemet med kopiering. For en stund siden ble det meg fortalt om en bror som gikk ut fra oss og som ville starte sin egen menighet. Han kopierte alle sanger fra sangboken vår og slettet navnene på sangenes forfattere, blandet så våre sanger med andre sanger annet steds fra - og slik lagde han sin ”egen sangbok”. Videre har vi religiøse ledere fra andre forsamlinger som vi ikke har noe med å gjøre. De lurer seg inn på våre stevner for deretter å kjøpe bøker på vårt bokbord. Når slike siden utgir sine egne bøker om forskjellige åndelige emner kan vi her og der lese uttrykksformer og skriftlærdommer som virker mer en godt kjente. På internett ser vi også slike predikanter og evangelister opprette sine religiøse nett-sider hvor de underviser om forskjellige ting. Der finner vi både sangene våre og direkte avskrift fra Brunstad Kristelige Menighet sin litteratur blandet sammen med deres eget. Og de underviser i sitt eget navn, selvfølgelig. De skriver ikke at noe av det kommer fra oss. Spør man dem om hvordan slikt forholder seg er svaret at de har fått sakene åpenbart før de så det hos oss, og at våre skrifter kun stadfestet det Gud alt for lenge siden også har vist dem. Men de vil ikke ha noe med oss å gjøre. Neida! Noen av de verste advarer til og med mot oss. Men det vi skriver vil de ha. Merkelig du! Når vi lever og vandrer i det samme lys, skulle vi ikke da også kunne arbeide sammen for å lede sjeler til Gud og ha inderlig samfunn med hverandre til Guds ære? 1.Joh.1:7. Å nei du, kjære venn. Vi er nok ikke så lette å lure.

”Budene kjenner du: Du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnesbyrd, du skal ikke frata noen hva hans er.” Mark.10:19. Har falskt vitnesbyrd noe som helst å gjøre med å stjele da - med å frata en annen hva hans er? Ja! Det har det. Og det har det i aller høyeste grad! Derfor står det sammen. Enhver som regner seg selv som en Kristi såmann bør spørre seg selv. Hvor har jeg fått mine såkorn fra? - og hvordan skaffer jeg meg såkorn? Ord til frelse og forløsning for menneskene. Hvorfra kommer egentlig det ord som jeg arbeider med og planter i hjertene? Hvor er den egentlige kilden? Er den i meg, eller er den utenfor meg selv? Har jeg oppgitt alt her i verden så Gud kan betro meg sine hemmeligheter ved visdoms og åpenbarings Ånd når jeg leser i hans ord, Bibelen - slik at jeg får egen utsæd i mitt hjerte? Eller kopierer jeg undervisning om diverse åndelige ting fra internett eller via traktater, hefter og bøker som andre mennesker har skrevet? Kort sakt: Underviser jeg med andres undervisning som om det er gitt meg fra Gud? Gjør jeg det, da er mitt vitnesbyrd falskt, sier skriften, fordi jeg gir meg ut for å ha fått mer enn jeg i sannhet har fått. Jeg er også blitt en tyv fordi jeg har fratatt en annen hva hans er - dersom opphavsmannen ikke har godkjent min bruk av det.

Gud sier til profeten Jeremias: "Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren. Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?" Jer.23:28-29.

Gud sitt syn på saken er at dersom man har hans ord, så skal man tale hans ord i sannhet. Det vil si at man først og fremst må leve hans ord som et hvetekorn som faller i jorden og dør, for det er først og fremst det som er Kristi evangelium - det glade budskap - det alt Guds ord peker mot og handler om. Der nede - i døden med Kristus - blir ordet sant i våre liv. Der vil også Gud - etter som døden er virksom - gi oss av sin skjulte manna. Åp.2:17. Vi får del i Kristi liv og i profet-ordets ild og hammer - samt gode, rettferdige og livgivende ord i vårt hjerte å gi til menneskene. Slik fremkommer hyrderøsten i oss - det liv som lever og taler Guds ord i sannhet. Joh.10:3-4. Da har vi ikke tatt en snikvei og steget over annet steds, men gått inn på fårestien og inn gjennom døren slik alle sanne hyrder har gjort før oss. Joh.10:1-2. Skal vi nå absolutt kopiere så la oss etterfølge og kopiere dem som lever et slikt liv. All annen kristendom er kun skryt, løgn og fanteri. Man kan nok kopiere og forkynne det samme som BCC, men for den som har øre å høre med blir slik undervisning omformet til ord uten ild og hammer. Det blir en fremmed leiekar sin røst. Det blir skryt og vise ord. 1.Kor.1:17. Ord som en dag vil bli til føde for ilden. Det hjelper ikke at det man har kopiert og underviser med er hentet fra et dødt eller døende hvetekorn. Guds åndelige lover forvandler det til halm. Det er kun kornets frukt, kornets egne barn, og deres egne etterkommere etter kjødet, som har arverett til å vidne om sine fedres lærdommer. Vi andre må konvertere først og bli ett med det legeme som Kristi evangelium og apostlenes lære kommer fra. Først da kan vi vitne om det, men ikke uten å nevne fedrene.

"Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg kommer over de profeter som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren. Se, jeg kommer over dem som bærer frem løgnaktige drømmer, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noen gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren." Jer.23:30-32.

Slutt å stjele! Slutt å kopiere! Slutt med å nappe ut litt her, og med å rappe litt der, for så å sette det sammen etter ditt eget hode! Slutt med å forkynne Guds ord til egen vinning! Det er min formaning. Herren er en hevner over slikt! Om man formidler lys og åndelige lærdommer som Gud har gitt andre mennesker, så bør man alltid oppgi vedkommendes navn og navnet på den forsamling som vedkommende tilhører! Henvis alltid til kilden så også andre kan finne frem til hvor det kommer fra. Forvalt det i troskap og ærlighet. Om ikke så blir det en til dom. Man blir en tyv og en røver som samler sjeler til seg selv. Slik aktivitet stenger for å få noe av Gud. Vær heller ærlig og tro i det som hører andre til, så vil du kanskje en dag også få noe til eget eie. Herrens sanne får - de utvalgte fra evighet av - vil du uansett ikke få tak i med slik virksomhet. En og annen med øre for sannhet kan vel bli hos deg for en stund, men før eller siden vil han eller hun avsløre deg. De vil merke drepende krefter mot troens lydighet i deg - at din virksomhet stagnerer og ødelegger for dem - i stedet for å føre dem inn i et dypere samfunn med hodet, Kristus - og at hverken Guds ord eller din omsorg for deres sjels frelse ligger deg på hjerte, og så vil de dra videre; ”… en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.” Joh.10:5. Man har jo ved sitt skryt og ved sitt falske vitnesbyrd ikke personlig liv og ord som leder på veien til overflod av åndelige goder uansett. ”Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at dere skal ha liv og ha overflod.” sier Jesus. Joh.10:10.