Norsk side English site

Animasjon

Opplysninger
Fra Mandag til Fredag er jeg stort sett online mellom 16:00 og 21:00. I helgene er det mer sporadisk. Er det noe du lurer på er det bare å legge inn en melding i utropsboksen eller maile meg på kontakt.
Velkommen til en oppbyggelig dialog.

Aktivitet
Det er for øyeblikket 11 andre personer på websiden.
Tor. 21/11-24 Kl. 15:06
   Hovedsiden   Litteratur   Animasjon   Utrop   Kontakt   

Les i full skjerm


Du leser rull 1 av 1
  Tilbake


 

Bibelens syv-talls-mønster og dens matematikk
(etter Dr. Ivan Panins nedtegnelser)

 

Skapelsen fullendes på syv dager. Av hver art rene dyr og fugler ble det tatt 7 par inn i arken. Det ble gitt Noah 7 dagers varsel. I Mosebøkenes offerlover og høytider gis det befaling om 7 lamper, 7 usyrede brød som skulle nytes i 7 dager. Det nevnes 7 årlige høytider, 7 uker, 7 år og 7 dagers atskillelse på grunn av urenhet. Blodet ble bestenket 7 ganger, og det var 7 alter og 7 lam. Dette fenomen fortsetter helt frem til Bibelens siste bok; Johannes åpenbaring. Her leser vi om de 7 brever til de 7 menigheter. De 7 ånder, de 7 stjerner, de 7 engler, boken med de 7 segl og dyret med de 7 horn. For å ta med litt til kan nevnes de 7 øyne, de 7 basuner, de 7 tordner, 7000 personer som ble slått i hjel, dragen med de 7 hoder, de 7 konger, de 7 plager, de 7 skåler, de 7 fjell og de 7 kroner osv, osv. Kun den som har lite å ta seg til, og en overflod av tid, kan gjøre seg umak med å skrive ned alt sammen!

Bibelen, Bøkenes Bok har noe med tallet 7 å gjøre, og boken er gjennomsyret av nettop dette tallet. Matematikere og tallforskere over hele verden regner i dag tallet 7 for å være fullkommenhetens tall, og Guds fullkomne bok er langt mer forbundet med dette tall enn de fleste vet eller regner med.

I 1911 kom det ut på Island en tilsynelatende ubetydelig bok av misjonær Artur Gook. Boken heter: ”Kan man stole på sin Bibel?” Boken er et forsvar for Guds ords troverdighet i en bibelkritisk tid. En kritikk som kun har vokst med tiden. Bokens siste kapittel heter: ”Bibelens matematikk”. Her omtales den tidligere fritenker, russeren Dr. Ivan Panin Grafton. En mann som immigrerte til Amerika.

Dr. Ivan Panin var altså i tillegg til å være doktor også matematiker. Han begynte en dag å studere Bibelen av litterær interesse. Da han behersket både gresk og hebraisk, valgte han å lese på grunnspråket, og dermed var hans store oppdagelse gjort. Bokstavene på hebraisk og gresk har nemlig tallverdi på samme måte som på latin hvor man for eksempel kan skrive år 1776 på følgende måte: MDCCLXXVI. I det greske alfabetet er bokstaven Alfa lik 1, Beta lik 2, Gamma lik 3 osv.

Da den matematiske vitenskapsmannen leste seg gjennom første setning i Bibelen, for som fritenker å danne seg en mening om budskapet, begynte bokstavenes tall øyeblikkelig å operere i hans hode. Ved bokstavenes tallverdi trådte ustanselig nye regnestykker frem for hans indre øye, og han ble raskt klar over at denne merkelige boken han nå satt og leste, hadde et matematisk innhold og en matematisk sammenheng.

Han kunne ikke ved det avgjøre om det fantes en Gud eller ikke, og han visste ikke at Bibelen som de kristne tror på, virkelig er Guds eget ord. Men han ble raskt klar over at den boken han nå satt og leste, ikke er forfattet av alminnelige mennesker. Ettersom han fortsatte å studere kom en svak gudsfrykt mer og mer over ham, da han litt etter litt begynte å se at det ikke bare var en merkelig matematisk sammenheng i den Hellige Skrift, men at tallet 7 hele tiden dominerte, og det til og med inne i setningene, og setningene seg imellom.

Panin leste Bibelens første setning: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”. Hans matematiske hjerne registrerte at denne setning på hebraisk består av 7 ord, og i alt av 28 bokstaver…..(4x7). Han prøvde så å legge den hebraiske artikkel til, men tallet kunne ikke slåes i stykker! Det forble delelig med 7. Han la summen som han da fikk sammen med setningens verb og fikk tallet 203….(29x7). Så samlet han første og siste bokstav i hvert ord og la det så sammen med bokstavenes tallverdi og fikk tallet 133….(19x7). Deretter gav han seg til å regne sammen bokstaver. Bokstavenes sammenlagte tallverdi i fjerde og femte ord er 7. Han fortsatte med sjette og syvende ord. Det er også 7. Den matematiske Panin var opprømt og følte seg litt ør. Dette var nemlig hans eget spesialfelt, og han visste at det ikke kunne være tilfeldig! Ifølge matematikkens regler kan nemlig en slik tilfeldighet, EN TILFELDIGHET ALTSÅ, kun forekomme i 1 av 7x7x7x7x7x7x7 ganger! Det er 1 av 823.543 ganger. Panin leste videre. Det samme gjentok seg i vers to! ”….og jorden var øde og tom og det var mørke over det store dyp og Guds Ånd svevde over vannene”. Deretter i vers tre - ja hele kapittelet ut!!!!!!!

Dr. Ivan Panin oppdaget også at alle Bibelens slektsregistre er sammenvevd i ufattelige og gigantiske syvtallsmønstre! Er dette menneskers verk? Er det i det hele tatt mulig? Ja, mulig var det jo, for han satt jo med det i hendene! Panin kalte til seg to av sine venner som var kyndige i det hebraiske og greske språk. I tretten uker arbeidet de møysommelig for ved hjelp av leksikon og utregninger å bygge opp en eneste setning - (som samtidig skulle inneholde en mening) - etter Bibelens syvtallsmønster uten å lykkes. Dette førte til den matematiske Panins omvendelse!

Dr. Ivan Panin visste fra da av at Bibelen ikke er fremkommet ved lærde menneskers kunnskap i hebraisk, gresk og matematikk, men at den er fremkommet på overnaturlig vis. Den er nemlig skrevet av Guds hellige menn fra forskjellige samfunnslag iblant jødene. Profeter av konger, profeter av krigsmenn, profeter av bønder og profeter av fiskere osv. Den er ikke blitt til på et skrivebord ved hjelp av leksikon og utregninger. Den er derimot skrevet over et tidsrom på flere tusen år av forskjellige mennesker. De aller fleste av dem kjente ikke hverandre engang, for de levde ikke samtidig. Kun en hemmelighet hadde de felles: De var Guds utvalgte og hellige menn som skrev - "...drevet av den Hellige Ånd." 2.Pet.1:19-21.

Dr. Ivan Panin offentliggjorde sine oppdagelser i bladet ”New York Sun”, og han la frem sine oppdagelser fra det første kapittel i det Nye Testamentet. Det er første kapittel i Matteus evangelium. Dette er så mye mer bemerkelsesverdig enn alt annet fantastisk, fordi dette kapittel begynner med en lang oppramsing av navn. Nemlig Jesu Kristi stamtavle, som fra vers en til elleve går fra Abraham - (det jødiske folks stamfar) - til utlendigheten, da de opphørte med å være et selvstendig folk - (bortførelsen til Babylon). Deretter fra vers tolv til sytten, som fører fra utlendigheten og frem til Kristi fødsel. ”Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, (2x7) og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, (2x7) og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus, fjorten ledd." (2x7). Var det mulig for ”Den Store Matematiker” som stod bak denne ætte-listen å fastholde matematikkens syv-talls-mønster gjennom fjorten ganger tre generasjoner?

 

Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle.

Panin fremla for sine lesere følgende fakta. Den første del av stamtavlen, skrev han, inneholder 49 ord, (7x7). Disse setningene består av 266 bokstaver, (38x7). Det er 42 substantiver, (6x7). Av disse er 35 egennavn, (5x7) og de resterende 7 er alminnelige substantiver. Av de 35 egennavn er 28 mannlige, (4x7) de øvrige 7 er kvinnelige.

 

Jesu fødsel

Panin gikk videre. Jesu fødsel som er beskrevet i versene 18 til 25 inneholder 161 ord, (23x7). Hele ordforrådet teller 77 ord (11x7), som forekommer i 105 forskjellige former, (15x7). Når engelen taler til Josef, benyttes 28 ord, (4x7). Av de 105 former anvender engelen 35, (5x7). I de utroligste oppsummeringer blir summen alltid delelig med syv. ”Prøv å konstruere en slik beretning, eller hvilken som helst annen, på deres eget språk, etter samme matematiske skjema”, utfordret Panin. Han visste at det er umulig! Tenk så over at det samme gjør seg gjeldende i de andre kapitlene - helt frem til Matteus siste kapittel. Fenomenet gjentar seg også hos Markus, Lukas og Johannes! Dr. Ivan Panin ble mer og mer grepet av Gud.

 

Jesu yppersteprestelige bønn.

En gang utfordret Panin offentlig ni kjente rasjonalister i teologi - (Rasjonalister er fornufts-dyrkere, slike som kun legger vekt på det som en med sitt intellekt kan fatte og forstå). Tre prester fra forskjellige kirkesamfunn, og en redaktør, til å tilbakevise hans matematiske oppstillinger. Under denne ”fight” kom Panin frem med Jesu yppersteprestelige bønn fra Johannes evangelium, kapittel sytten. Etter Panins opptegnelser inneholder dette kapittel i den greske grunntekst følgende fenomener. Hele ordforrådet er på 490 ord, (70x7). Det er 49 setninger (7x7), 1162 vokaler (166x7), 917 konsonanter (131x7), 98 verb (14x7), 77 navneord og 77 konjunksjoner (11x7), 49 preposisjoner (7x7), 126 pronomer (18x7), 70 adverb og 70 artikler (10x7), 49 pronomer som refererer til Kristus (7x7), 91 pronomer som viser hen til personer i guddommen (13x7), 7 pronomer som refererer til Gud Fader, og 7 pronomer som viser hen til verden.

Ingen av de innbudne kunne tilbakevise Panins matematiske grundighet! De ble også nødt til å si seg enig i at det er 7 bønner i ”Fadervår”, at Jesus er oppført med 35 undergjerninger, og 35 forskjellige lignelser. De bøyde seg også for at det ikke er 66 bøker i Bibelen, men 63 (9x7). Dette kommer av den gode grunn at Samuels og Konge og Krønikebøkene ikke er oppdelt i grunnteksten. ”Og glem ikke” lød Panins siste ord, da de innbudne skulle til å gå, ”at 7 personer er blitt oppreist fra de døde, to i gamle Testamentet og fem i det nye!

Likesom solstrålene er sammensatt av syv farger og gir liv til vår jord, slik bringer også Ordet lys og liv inn i mørke og fortapte sjeler, og man blir fridd ut av livets tomhet, av uvitenhet og av mørke. Og likesom musikk er basert på et innbyrdes forhold mellom syv toner, slik kan dette "Ordets toner" bringe en ny sang inn i hjertet til alle som tar imot Jesus Kristus som sin frelser. Det er bare å tenke litt grundig over hva man egentlig nå har lest og ikke være for stolt og "selv-klok".

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." Joh.3:16-18.

Amen.

 

 




Du leser rull 1 av 1

Tilbake til toppen   Tilbake til kapitler


Utropsboksen
 
 
Copyright © 2012
Alt av innhold på denne nettsiden er beskyttet av åndsverkloven og loven om opphavsrett.
All kopiering, helt eller delvis, uten å oppgi opphavsmann eller nettadresse som kilde er ulovlig.

Administrasjon