Guds orden fra begynnelsen av.  1.Mos.2:7-25 og 1.Kor.11:3-16. 

Kristi legeme har ingen pastor. Kristi legemes lemmer tigger heller ikke penger av utenforstående folk til Guds sak. 1.Kor.16:1-4. De arbeider selv for Guds sak og de gir selv til Guds sak for de er Guds sak! De har heller ingen betalte predikanter for alle lemmene taler for intet. De annonserer heller ikke helbredelsesmøter hvor de kaster onde ånder ut av hverandre. Men de har en forstander som leder møtene når de kommer sammen, og de har apostler, profeter, lærere, hyrder og evangelister osv. I menighetssamling taler profetene først - gjerne to tre stykker og de som hører på prøver det mot Guds ord. 1.Kor.14:29. Det flere av prøverne får fra Gud i sitt hjerte når Guds profeter taler er av en slik karakter at det driver møtet videre fremover i samme Ånd, og det er frihet for alle til å komme med det Gud virker i hjertene. De elsker å høre hverandre, og er det noen som har fått hjelp i livet ved Guds ord, så er det ekstra trivelig, for da kan det jo også bli til hjelp for andre. Det er derfor de kommer sammen. For å få hjelp og for å hjelpe, oppbygge og styrke hverandre til troskap mot legemets hode, Kristus. Der er aldri flere som taler i tunger samtidig. Slikt er et svært dårlig vitnesbyrd for ufrelste, sier Paulus. Dessuten er det ufruktbart uten at noen tyder tungene. Tungetale i munnen på hverandre uten tydning vidner om sanseløs uorden. 1.Kor.14:23+33.

Så til det store store spørsmålet som mange spotter og harselerer fritt med etter eget forgodtbefinnende. At kvinnen skal tildekke seg i menighetssamling. For 60 år siden og bakover brukte nærmest alle kvinner i Norge skaut. De brukte langt skjørt, og de hadde langt hår. Det var den gang helt vanlig også utenfor Menigheten og ingen lurte på slikt. Jeg husker godt at min mor var kledd slik, og jeg vokste ikke opp i menighet. Det var også helt vanlig å få ganske mange barn. Så kom amerikansk motehysteri for fullt med hårfarging, korte permanente frisyrer og prevensjonspiller på 60 tallet - og de siste 30 årene har myndighetene betalt fødselspenger og til sist også kontantstøtte for å stimulere folk til å få barn så folketallet kan holdes sånn nogen lunde ved like. Det i seg selv har vist seg ikke å være nok, derfor har myndighetene sett seg nødt til å åpne opp for arbeidsinvandring til Norge for å holde arbeidslivet i gang.

I verden er forandring og skiftende skygge. Slik er det ikke hos Gud og hans engler. Jak.1:17. Heller ikke i Guds menigheter. Der er alt som det var fra apostlenes dager og inntil Jesus kommer igjen. Ikke fordi man har bestemt seg for det, men fordi Gud fra først til sist styrer med orden i sine menigheter ved sin Ånd og ved sitt ord. Nå er det slik at englene ikke helt forstår dette med kjønn når vi ikke er nakne. De har selv aldri hatt del i kjød og blod, heller ikke gått gjennom det. De ser oss utenfra eller utenpå, og de lever selv i en kjønnsløs bevissthet. Mark.12.25. Men om de nå etter syndefallet ikke helt vet å skille mellom mann og kvinne på grunn av hår og klær, så er det en hel del andre ting englene vet. De vet hvordan alt skal være - ut fra hvordan alt var fra begynnelsen. De vet at Gud dannet mennesket av jordens muld for deretter å blåse livets ånde i hans nese og gjøre ham til en levende sjel i sin hånd. Etter dette plasserte Gud ham i Edens have til samfunn med seg og sitt. 1.Mos.2:7+15. Englene vet altså at Adam hadde et liv med Gud før Eva så dagens lys. At han sto ansikt til ansikt med Gud og lærte av ham. Det var ingen imellom og ingen ved hans side. De vet med andre ord at Adam alene var betrodd hele Guds have i Eden og satt til å vokte og dyrke den. At Gud lærte ham om alle trærne og spesiellt om kunnskapens tre, om ulydighet, og om døden. Videre at det var Adam som satte navn på hver levende skapning som Gud Herren hadde gjort. De vet også at kvinnen er bygget av mannens ribben og at hun ble skapt, ikke bare for Adam sin ensomhets skyld - men også for å hjelpe ham med de daglige gjøremål. Videre at Eva ikke kunne lære Adam noe, men Adam hadde mye han både kunne og skulle lære Eva. Først av alt måtte han lære henne å komunisere med ord, for ordet - hva alt heter - var hos Adam. Det var ikke hos Eva. Hun måtte altså lære hans språk og dets ords betydning før det kunne bli til noe som helst mer med henne. 1.Kor.11:8-9. Eva var av disse grunner ikke fra først av Adams medhjelp der inne i Edens have, men Eva ville blitt Adams medhjelp om hun bare hadde vært lydig og latt seg opplære ved Adams livserfaring og hans kunnskap om haven og innsikt i Gud. Guds mening og mål var jo at de begge skulle dyrke og vokte haven likestillt. Desverre ble det ikke slik. Det var både sin manns bud og Guds bud Eva brøt og syndet mot når hun lot seg dåre av slangen til å ta av frukten på kunnskapens tre, og Adam ble dratt med i fallet idet han tok imot ukritisk og forvirret av hennes hånd. Dette er årsaken til at Paulus ikke tillater en kvinne å være mannens lærer i Kristi Menigheter. Hun var nemlig ikke det fra begynnelsen av. Det var stor forskjell. Men egne barn kan hun lære. Ord. 1:8 + 31:1. Utenom menighetssamling derimot, i politikken, i arbeidslivet, eller i verden forøvrig, kan kvinnen selvfølgelig være både mannens herre og lærer. Der har man jo ikke med Gud og hans guddommelige forordninger å gjøre på samme måte. Det er andre lover som gjelder der. Men synden forstyrrer og ødelegger mye.

Da englene altså har vansker med å se forskjell på en mann og en kvinne når vi har klær på. 1.Kor.11:5 Ja, det kan jo være vanskelig også for et menneske enkelte ganger! Tenk bare på alle folkeslag og kulturer i verden - for ikke å snakke om diverse fremmede stammer - og de forskjellige klesplagg, hårfrisyrer, pynt osv. som brukes. Prøv å se for deg dette uten kjønns-bevissthet! Uten å kunne identifisere gjennom maskuline og feminine ansiktstrekk og figur - hvor noen kvinner har kort hår og noen menn har langt! Det kan enhver helt naturlig forstå er problematisk. Da englene altså har denne vanskelighet og vi også samtidig tenker på at de var vitner til at Eva ble dåret av slangen og forårsaket at hele Guds første plan og ordning ble ødelagt - hvor resultatet i denne verden er at alle kryper for alle når de har fordel av det - og alle opphøyer seg over alle når man tror det lønner seg - og alle underviser og lærer alle - til og med barn gir i dag voksne ei lekse - og hvor de fleste i sin stolthet ikke vil høre på noen - men ønsker å følge sitt eget kloke hode - så skal kvinnen i Guds forsamlinger ha et undergivenhetstegn på hodet for englenes skyld når hun taler Guds ord eller ber. I englenes verden oppfattes det å dekke til hodet som undergivenhet, sier Paulus. De ser altså på det som en erkjennelse fra kvinnens side at hun fremdeles respekterer Guds ordning slik som den var fra begynnelsen av. Altså at hun godtar og respekterer at mannen kom først og fremdeles står "over" henne eller mellom henne og Gud, som kvinnens herre og lærer og vokter hva det jordisk styre og stell angår. 1.Mos.3:16. Slik skilles Guds hellige forsamlinger og Jesu søstre ut fra verdens uoversiktlige kaos av diverse forsamlinger for englenes øyne. Likeså skal mannen ikke ha noe på hodet når han taler eller ber, for han er fra først av uten noen annen mellom seg og Gud. Han er fremdeles, til tross for at han lot seg rive med i syndefallet, Guds innsatte og betrodde tjener, vokter og ære i Guds menighet, (Rom.11:29.) mens kvinnen ved sin fagre skikkelse og lydighet er mannens medhjelp og ære. Derfor skal mannen ta av hatten eller lua i menighetssamling. Han skal ikke tildekke sitt hode. Ut fra dette bør det ikke være så vanskelig å sette seg inn i at det virker lite gudfryktig og kunnskapsløst  - ofte uvitende - at en kvinne vidner, ber eller synger uten et tildekket hode når de hellige er samlet. Heller ikke bør det være vanskelig å forstå at de hustruer som ber og vidner uten tildekking vanærer sine hoder, altså vanærer sine menn - ved å vise for alle og enhver at de ikke forstår eller tror på dette med Guds engler - eller rett og slett ikke godtar at det er forskjell mellom mann og kvinne - og av den grunn ikke vil ydmyke seg under Guds ordning. Eller kanskje vitner det om en mann som ikke makter å undervise, overbevise og lære henne om disse ting?

Paulus lærer oss også at det skal være forskjell på en mann og en kvinne sitt hår. Også her vet englene hvordan det var fra begynnelsen av. Eva ble nemlig tilvirket og utformet med et langt og fagert slør. Derfor er det også forvirrende for englene at en kvinne klipper håret kort og en mann lar håret vokse langt i Guds Menighet. Ja, også for oss mennesker er det pussig og virker unaturlig. Lærer ikke den feminine og maskuline natur oss dette? spør Paulus. Jo, vi må nok erkjenne at slik er det. Man ærer jo ikke en kvinne for kort hår, og man ærer heller ikke en mann for langt glansfullt og vakkert hår! Slik er det i alle fall ikke blant klart tenkene og gudfryktig troende. Men en kvinne æres for et langt og fagert hår. Det er naturlig å gjøre det. 1.Kor.11:6-16. En kvinne kan altså æres av sin mann, av sitt hode, for sitt flotte hår, noe en mann ikke æres for av sitt hode, altså av Kristus. Mannens hår skal derfor være kort.  I verden derimot kan enhver gjøre som man vil og synes passer best for seg. En jeger i villmarks kalde strøk vil jo absolutt ha fordel av både tykt hår og kraftig skjegg. Og en afrikansk kvinne i stekende sol vil ha fordel av sitt korte krus for å holde ut i varmen. I vill natur er det elementene som råder.

Vi tror at Guds engler er med oss på våre møter og ellers i livet. De er tjenende ånder som er sendt ut til tjeneste for de som skal arve frelse (Heb.1:14), og for å hjelpe dem til forståelse så de kan tjene oss best mulig - de attrår jo å følge med på frelsen, 1.Pet.1:12. - så gjør vi altså dette, for vi ønsker å ta imot all den hjelp vi kan få - og det er absolutt ingen tvang. Vi elsker elsker Guds ord, og vil gjerne gjøre det som er rett for Jesus og for hans makts engler. Det er heller ikke alt angående dette som vi forstår, men vi tror enfoldig på Paulus, hedningenes apostel, og slik som han har skrevet om disse ting, og da tror vi det skal gå godt med oss.

Nå sier Paulus at om noen ville være trettekjære angående å tildekke sitt hode så skulle de ikke ha den slags skikk og praksis i Guds Menigheter. 1.Kor.11: 5-6+16. Krangel og trette har det ikke vært angående denne skikk i Menigheten. Hverken i apostlenes brever eller i J.O.Smiths skrifter finner man spor av det. Så vidt jeg vet har ingen søster i Herren vært besmittet av f.eks. en likestillings ånd eller en kvinnefrigjørings ånd og begynt å kjempe imot skautet fordi hun har følt seg fornedret ved det og hersket over. Heller ikke har søstrene i Kristus følt seg presset under loviskhet og trelldom ved dette. Nei, våre kjære søstre har forstått at det er for Guds englers skyld det gjøres og ikke for mennesker. Jesu søstre har også forstått at "i Herren er hverken mannen noe fremfor kvinnen eller kvinnen noe fremfor mannen;" - Begge kan jo nå i den nye pakt stå for Guds åsyn i Kristus og motta lys og vokse og herske likestilt i ham. Derfor fortsetter denne skikk ved Guds nåde å være som på begynnelsen av 1900 tallet da Menigheten oppsto, og som i apostlenes dager for englenes skyld. Brudd på skikken er nok ikke synd til døden (1.Joh.5:16) men trette og splid fører raskt i døden. Men i forsamlinger hvor Guds Ånd råder, fordi kjødet er korsfestet og ikke får råde, og hvor satan og hans åndehær er beseiret og kastet utenfor, der blir det jo ikke trette og splid uansett hva det måtte være snakk om i Guds ord. I alt dette bør eldre søstre i Kristus være en veiviser og forbilde for de yngre søstre som kommer etter.

For Gud selv har skikken antakelig ikke så stor betydning - for om alt ikke lenger er nakent og bart for englene, så er det i alle fall nakent og bart for Gud. Han vet jo hvem som er mann og hvem som er kvinne. Han vet også hvem kvinne som er besmittet av en belærende ånd når hun kommer med en åpenbaring, taler profetisk eller ber. Det nytter ikke å gjemme seg under et skaut for Gud og samtidig ville være mannens opptukter og lærer. Han vet også hvem kortklippet forstander eller ektemann som ikke står for Guds åsyn og tjener Ham, men som lar seg tukte og belære av sin kjødelige frue og som absolutt ikke lever til Guds ære. Eller hvem mann og kvinne som er i oppsetsighet mot hans ordning og lover og bud og som samtidig spiller ydmyk og gudfryktig og from ved hår, skaut, klær og annen oppførsel. For "ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med." Heb.4:13. Men slik er det altså ikke for Guds engler. Derfor lærer Paulus oss om denne orden og skikk.

Når vi i tillegg til det ovenfor nevnte legger sømmelighet og høytid sammen, så lar vi sports og fritidsklær ligge hjemme når vi kommer til møte. Jesu søstre kommer i sømmelige skjørt m.m og Jesu brødre i heldekkende  mannsklær. Slik blir våre sammenkomster høytidlige, ryddige, velbehagelige og fredfulle. "For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud." 1.Kor.14:31-33. Er det ikke flott? Personlig synes jeg skikken gjør godt. Ikke bare for engler men også for oss mennesker. Det ligger en forberedelses-ånd i den. Det er ikke hva som helst vi har kommet til og begitt oss på vei imot. Heb.12:22-29.