Alle vi som tror på Jesus Kristus er enige om at han er den viseste av alle vismenn som noen gang har levd på denne jord. Vi er også enige om at ingen annen har talt i så mange lignelser, brukt så mange fantastiske bilder og sagt så mange gåtefulle ord som Jesus Kristus. Matt.13:34-35. Tenk så på at troen skal komme ”… av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.” Videre at den troen som dannes i oss når forkynnelsen bygger på Kristi ord, den troen skal lydes og leves ut time for time i det hverdagslige liv. Rom.10:17. Apgj.6:7.

Skriften skal altså kun gi oss mennesker ett budskap. Forkynnelsen skal - dersom den bygger på Kristi ord - kun gi oss: ”Ett legeme og èn Ånd", likesom vi også er kalt med ”ett håp” i vårt kall. Videre skal forkynnelsen gi oss: "Èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle”, Efes.4:4-6. - fra Adam til Kristus.

Det er dessverre åpenbart for all verden at det blant bekjennende kristne er uenighet i både liv og og lære og tro. At "kristendommen" er splittet og oppdelt i mange forskjellige slags forsamlinger. Det ser absolutt ikke ut som om Gud er den samme over alle og gjennom alle og i alle i den nye pakt. Men han skulle vært det. Av den grunn kan ikke verden tro, Joh.17:20-21. Denne elendighet kommer av - som vi før har lest - at den ondes røst og virkninger er over alt og gir Kristi evangelium en bredere vei enn den smale vei som Guds ord og Menneskesønnen har i seg selv. Det ord som han utla for sine disipler i enerom, og som profetene og apostlene og den Hellige Ånd vitner så klart om - etter Menneskesønnens død og oppstandelse. Disse har ”… fart vill i troen”, sier apostelen. De farer vill og fører vill. Kan man ikke tro det, så får det være med det. For ”… troen er ikke alles sak.” 2.Tess.3:2. 1.Tim:6:20-21. 2.Tim.3:13.

Alle disiplene var jo til stede da lignelsene ble forkynt til folket, og jeg kan godt tenke meg at Peter og de to Sebedeus sine sønner, Jakob og Johannes, - tordensønnene, Mark.3:17.  - var av de aller ivrigste da de ropte: ”Tyd oss lignelsen om ugresset i åkeren!” - og at de satt så nær Jesus som mulig da han utla lignelsene for dem i huset de gikk inn i etterpå. De tre er jo de første disipler som Jesus utvalgte seg, Mark.1:16-20. - og de tre fikk også nåde til å være med på mer ”hemmelige ting” enn de andre disiplene. Matt.17:1-13. og 26:37-38. Mark.5:37-43. Men til tross for dette. Den som har sitt liv i Gud, kan lett sette seg inn i hvor lite disiplene egentlig forstod og fikk med seg på dette tidspunkt - selv om de svarte at de forstod det alt sammen. Matt.13:51. Det gjorde de jo ikke. Nei, de var av naturen begrenset for undervisning, selv om det var en kraftig Ånd til stede og de så Guds herlighet stråle fra Menneskesønnens åsyn. Det var ugresset i lignelsen som fanget deres oppmerksomhet og som de undret seg over og ville ha dypere utleggelse om. De undret seg ikke over at den gode sæd, rikets barn, altså dem selv, skulle såes av Menneskesønnen som hvetekorn. Dette var på det tidspunkt en skjult hemmelighet og gikk dem hus forbi.

En kan jo tenke som så: Om jeg bare hadde Mesteren selv til rådighet og han forklarte meg alt sammen, da ville jeg forstå det. Men det er altså ikke slik så lenge man er et naturlig menneske. 1.Kor.2:14. Ikke engang etter førti dager med undervisning av den oppstandne Mester, fikk de tilstrekkelig og nok innsikt og forståelse i det som tilhører Guds rikes hemmeligheter. Dette fordi lignelser og billedtale igjen må forklares med flere billedtaler og mer lignelse. Menneskesønnens befaling var derfor at de ikke måtte vike fra Jerusalem ”… men vente på det som Faderen hadde lovet, som dere, sa han, har hørt om av meg.” Apgj.1:1-9.

De både skulle og måtte bli født på ny av Ånden. De var nødt til å få et nytt sinn - Kristi sinn, og i Kristi sinn bli opplyst og undervist innenfra - i og ved lydighet mot Kristi Ånd. Det er den nye skapning som kan og skal undervises. Ikke det gamle mennesket. 2.Kor.5:17. Først da kunne de fatte hva Kristi lære, eller Kristi evangelium, handler om. Hvilken overflod av liv det ville gi dem når Menneskesønnen som Herre fra himmelen åpenbarte seg for dem, og underviste dem om den frelse som nå var fullendt og lagt ferdig. Den de kunne få del i ved at han sådde dem i sin åker. De prøvde nok å forstå og tyde det - men det han hadde sagt dem, og som profetene hadde skrevet om, det var ikke ”…gitt til egen tydning, for aldri er noe profetord fremkom-met ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.” 2.Pet.1:20-21. Derfor kan heller ikke vi forstå det av oss selv, selv om vi aldri så mye studerer og ønsker det. Det står nemlig ikke til den som vil, men til den som Gud miskunner seg over og kunngjør det for. Rom.9:18-33. Det er fremdeles slik: ”Det er Ånden som gjør - ordet - levende, kjødet - med sitt intellekt og sine begavelser - gagner intet; de ord som jeg har talt til dere, er ånd og er liv.” Joh.6:63.

Det er altså ikke ord som kan studeres på kjødelig vis, men vi bør allikevel - slik som disiplene gjorde - i høyeste grad vise respekt og interesse. For ”… han sa til dem: Akt på hva dere hører! Med det samme mål som dere måler med, skal dere måles igjen, og enn mere skal gis dere.” Mark.4:24. Gir vi som troende akt på Menneskesønnen og hans lignelser slik som disiplene gjorde - og måler det han sier i lignelsene som tale om store ting - så vil vi bli målt tilbake med det samme mål. Menneskesønnen vil da også måle oss som store og når dagen kommer med Ånd og ild vil enn mere bli gitt oss. Men måler vi lignelsene som noe smått og gir lite akt på hva han sier - vil vi selv bli målt som små - og lite vil bli gitt oss av alt det han sa.
 
Vi også må gjenfødes. Vi også må få Kristi sinn, og i dette sinn undervises av den Hellige Ånd om Guds rikes hemmeligheter. 1.Kor.2:11-16. Derfor disse inderlige betroelser til disiplene før Jesus går tilbake til sin Fader: ”Ennå har jeg meget å si dere; men dere kan ikke bære det nå, men når han, sannhetens Ånd kommer, han skal veilede dere,” og ”…han skal herliggjøre meg; for han skal ta av mitt og forkynne dere” og ”Dette har jeg talt til dere i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen.”  Joh.16:12-14+25.

Da kunne de forstå det, og da kunne de bære det. Dette at de måtte omskapes gjennom død til liv for å komme dit han hadde gått. Da kunne det fritt ut forkynnes dem, litt etter litt, når de i troskap mot Åndens undervisning om de lignelsene han hadde talt til dem, tok sitt kors opp og lot seg bli sådd til døden i sin etterfølgelse av ham som Menneskesønn. Han var jo det aller første hvetekorn - og dem selv var kornene i hans aks. Det fantes ingen annen vei til sann innsikt i Kristi evangelium og til forståelse av de lignelsene han hadde talt til dem. Det finnes heller ingen annen vei til forståelse og samfunn med Faderen og Sønnen den dag i dag. Dette til tross for at vi har mange brever med forklaringer av dem som fikk det åpenbart og som selv gikk inn i ”Jesu død” med sitt liv, 2.Kor.4:10-12. - og som dannet de første hveteåkrene - Kristi menigheter. Men også disse brever må åpenbares oss, for også de er skrevet ”… drevet av den Hellige Ånd.” For ”… ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for…” Matt.11:25-30. Dette gjelder også skrifter som er skrevet inspirert av den Hellige Ånd ut fra evangeliene eller apostlenes brever. For ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.”  Heb.13:8.
 
At fariseeren Saulus, som ble til apostelen Paulus - og som er forfatter av nesten alle brevene i det Nye Testamentet - er et unikum og et stort under, er det vel liten tvil om. Saulus var vel antakelig ikke blant dem som trengte seg på når Jesus talte i lignelser til folket, slik at han ble nødt til å gå i en båt og legge litt ut fra land for å få talt. Mark.4:1. Men vi vet jo ikke helt sikkert. Men om han var blant dem, så var han i alle fall ikke til stede i huset som Mesteren og disiplene gikk inn i etterpå.  Heller ikke ble det førti dagers undervisning på ham av den oppstandne. Allikevel er det ingen som utlegger evangeliets hemmeligheter så detaljrikt og klart som apostelen Paulus, og i et så kraftig personlig vitnesbyrd i den Hellige Ånd som han. Hør hva han sier: ”Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk; for heller ikke jeg - likesom de andre apostler - har mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring…” Apgj.22:14. ”Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin vilje åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod.”  Gal.1:11-12 og 15-16. Det må en si er klar tale. Paulus var helt sikker på at det evangelium han trodde på og forkynte kom fra Guds trone i himmelen. At det er fra ”…det høyeste av himmelen”, Åp.14:6. og ikke fra han som er kastet ut fra himmelen og som nå befinner seg i det laveste lag rundt jorden, rasende av vrede og full av forførelse.  Åp.12:7-12. Er du også sikker på det? - At det som forkynnes deg og som du tror på ikke er et sammensurium av menneskelige tanker og tolkninger? Den onde sitt evangeliske menneskeverk? Tenk litt over Paulus sine ord i Gal.1:8-9.

Må enhver som måtte komme til å lese dette også lukke sine øyne og ører for hva kjød og blod har å fortelle om Menneskesønnen. Avlegg alt som du vet er synd og be til Gud om å få Jesu Kristi åpenbaring. Be om et under! Be om å bli seende. Ja, må Gud åpenbare sitt rikes hemmeligheter, så Menneskesønnen får mange nye hvetekorn nå i endens tid. Da slipper man også å bli kastet og drevet omkring av ethvert lærdomsvær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster. Ef.4:14-15. I stedet blir man klippefast og trygg - både i troen og i skriften. Da skal man også få oppleve at man ikke forgjeves er kommet til troen. 1.Kor.15:1-2.

Mange mener seg å eie den Hellige Ånd i sitt liv og å ha fått ord fra Gud. Har man fått noe av Gud og bevart nåden og Ånden over sitt liv, vil vitnesbyrdet i denne bok ikke være helt fremmed og dårskap for en - men det vil være mer av det en allerede har noe av. Det vil være visdom fra Gud, og undervisning om rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. 1.Kor.1:30. Jesus selv vil også i dag være lyset i huset, og han vil lyse over det som ennå måtte tilhøre det skjulte og dulgte - hva Guds evangelium angår. Heb.3:4-6.

Er man derimot bedratt av den ondes røst på grunn av synd og befinner seg i en forsvarstilling, eller man er blitt undervist i ordet av ugressarbeidere, vil budskapet i denne bok kollidere med den falske gudskunnskap som en da sitter inne med fra før. Slikt vil forårsake rystelser og kamp i ens indre - fordi det også innebærer at man må ta avstand fra visse mennesker og deres arbeide og lære. Man vil også tilsynelatende få en opplevelse av at Guds ord kolliderer med seg selv. Altså at et vers her sier imot et annet vers der. Man bør da forstå at noe må være galt med den forståelse en har, og at man ikke har fått del i den sanne kunnskap i Guds ord - for skriften sier ikke seg selv imot. Da ville Skriften kunne gjøres ugyldig, Joh.10:35. Videre at man heller ikke har fått noe særlig del i Guds rike - for det kan ikke rystes! Heb.12:22-29. Er det slik bør man være så ydmyk at man lar sine festningsverker og tankebygninger falle. Ja, enhver forsvarshøyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud - og den sannhet som det nye testamentets skrifter vitner om fra side til side. Nemlig at all synd nå kan beseires og tilintetgjøres i legemet - i og ved troen på Jesus Kristus og ordet om korset. 2.Kor.10:3-5.

Er man sterk og helhjertet og ulastelig etter den lov man kjenner, slik Saulus var, Fil.3:6. må man muligens bli slått til jorden og bli gjort blind for en tid, ved lyset fra himmelen. Deretter slutte å ta til seg av den mat man er vant med. For så å ta imot den samfunnshånd som rekkes en i denne bok - for Ananias har for lengst gått hjem til Gud og kan ikke rekke sin. Dersom man da også etter en tid begynner å fornemme at man er havnet i den gate som kalles ”den rette” - og har begynt å be til Gud på en ny måte - ja, da er mye gjort. Da kan skjell-dekket fra hjertets øyne tas bort - og man vil se en ny Jesus, få en ny Ånd og et nytt evangelium ved det nye syn på skriften. Denne prosess vil ingen angre, selv om det smerter aldri så mye. Apgj.9:1-20.

Vi er nå endelig kommet frem til Kristi evangelium. Selve mustèrìon. Selve hemmeligheten! Vi skal nå se hvordan hveten, rikets barn, lever og forkynner Kristi evangelium og lære. Det evangelium som Paulus og de andre apostler kjempet for, bygget menigheter ved og levde og døde i. 2.Kor.10:10-18. Det evangelium som det er meningen at vi alle skal undervises i ved den Hellige Ånd, og av hjerte bli lydige mot, etter at vi har omvendt oss og tatt imot Jesus Kristus som vår frelser.

La oss nå fokusere enda nøyere på hva som menes med billedtalen: Å havne i Menneskesønnens hule hånd som et lite nakent hvetekorn - en god sæd, et rikets barn - for deretter å bli sådd - så man kan bære frukt for Gud.

Dette som er til lyst og glede både for Guds engler og for Guds sanne såmenn. 3.Joh.v:3-4. Må Gud kraftig styrke og velsigne og undervise enhver som leser i den videre søken og gransking av ”Herrens ord ved evangeliet.” Apgj.15:35.

Likesom den Hellige Ånd underviser om åndelige ting med åndelige ord, så underviser også Ånden om åndelige ting med åndelige bilder. Dette som i skriften er kalt for: ”…ordspråk, billedtale, vismenns ord og deres gåter…”  Ord.1:6.

Lignelsen om ”den gode sæd - rikets barn” - er her fremstilt som en billedtale-serie i fem deler. Bildene gjenspeiler ”Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, - da Menneskesønnen talte i lignelser til folket - hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; … det som vi også taler om, - hele tiden i våre brever - ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulle lære ham? men vi har Kristi sinn.”  1.Kor.2:9-16.

Figur: 0 illustrerer et ikke omvendt menneske. Men figur: 0 kan også illustrere en frafalt person - en som har vært omvendt og som mener seg å fremdeles være omvendt og et rikets barn - men som ikke er en god sæd. En som forkynner en annen Jesus og et annet evangelium i en annen ånd.  Et ugress eller en ugressarbeider. For alt kjød er som gress - og når gress begynner å forkynne Guds ord - da blir det ugress, sier Menneskesønnen. 1.Pet.1:24. Derfor er ugresset av verden og taler av verden og verden hører dem. 1.Joh.4:1-6.

Figur: 1 - 2 - 3 og 4 illustrerer et godjordhjerte i utvikling. Billedtale-serien viser essensen i Menneskesønnens evangelium, og hvert enkelt bilde gjenspeiler et stadium eller et tidsrom eller en periode eller et alderstrinn hos en god sæd - et rikets barn - ved troens lydighet mot Kristi evangelium og apostlenes lære, Apgj.2:42.

Ånd: Et naturlig menneske sin ånd - det er hjerte og sinn - er utenfor Gud - åndenes Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. Vi er av naturen adskilt og døde for Gud og levende for oss selv og våre nærmeste. I tillegg er vi del av det åndelige mørket som har trengt inn i menneske-heten etter syndefallet. Derfor heter det at mennesket er mørket, Ef.5:8. - for Gud er lys og det er ikke mørke i ham. Alle som har del i verdens mørke, er underlagt ”høvdingen over luftens makter”. Slik var det i apostlenes tid og slik er det i vår tid, med ”den ånd som nå er virksom i vantroens barn.” Ef.2:1-3. Dette er årsaken til at Menneskesønnen sier slik om landeveihjerte: ”Hver gang noen hører or-det om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.”

Man skulle ikke tro at det er så galt som det i virkeligheten er. Men Paulus skriver til menigheten i Efesus: ”Dette sier jeg da og vitner i Herren at dere ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den uvitenhet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet til like med havesyke.” Ef.4:17-19. Ut fra slike hjerter kommer: ”onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd og bespottelse.” Matt.15:7-20. Sammen med mørket er det kommet inn et fiendskap til Guds lov - en forbannelse. Man krever og