”Lytt, mitt folk, til min lære,

bøy deres ører til min munns ord!
Jeg vil opplate min munn med tankespråk,
Jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.”
Salm.78:1-2.

”Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom,
og den forstandige vinne evne til å leve rett.
Av dem kan en lære å forstå ordspråk og billedtale,
vismenns ord og deres gåter.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap;
 visdom og tukt foraktes av dårer.”
Ord.1:5-7.*





©HVETEKORNET FORLAG
*Alle henvisninger tilhører den norske 1930 oversettelse.
ISBN  *********************

Forord.

Et lite hvetekorn jeg er,
som strider trofast for troen her.

Dypt i ordet jeg plantet er,
og holder ut i all slags vær.

Du Menneskesønn du sådde meg,
fordi jeg ønsker å følge deg.

Jeg priser deg med ånd og munn,
du gjør meg frisk og sterk og sunn.

Ja, mitt hjerte jubler og er glad,
for en ny og levende vei du gav.

På denne vei vil jeg ære deg,
ved å bære frukt som holder seg.

Du nærer, vanner og steller meg,
til evig tid vil jeg bli hos deg.

Amen.

Robert Johansen. 7 jun. 2010. Hokksund

Lignelsen om ugresset i åkeren

Matt kap.13. 

                                                                                                       
”En lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin åker; men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Da gikk husbondens tjenere til ham og sa; Herre! Sådde du ikke god sæd i din åker? Hvorfra kommer det da ugress i den? Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? Men han sa: Nei, for at dere ikke også skal rykke opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen, og bind det i bunter for å brenne det opp; men sank hveten i min lade.” Matt.13:24-30.

”Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i åkeren! Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd er Menneskesønnen. Åkeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn; fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. Likesom da ugresset sankes og brennes opp med ild, således skal det gå til ved verdens ende: Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har øre han høre.” Matt.13:36-43.

”Tyd oss lignelsen om ugresset i åkeren!” Ugresset forbauset dem. Det hadde han ikke fortalt om før. At det plutselig dukket opp et nytt og fremmed element, et som til og med var plantet av djevelen, det vakte forundring. De ble nysgjerrige og spisset ørene. De prøvde å se, men manglet lys. Litt tidligere, da de undrende spurte om hvorfor han talte til folket i lignelser, hadde han gjort det klart for dem at det de nå og heretter opplevde, det hadde profetene og de rettferdige i den gamle pakt skuet i sitt hjerte og ønsket å kunne få være til stede og se og høre. Det kunne de imidlertid ikke. Det var for langt frem til det. For dem tilhørte det en annen tid. Disiplene fornemmet derfor at det de nå så og hørte, det var store og spesielle ting.

Han hadde sagt at lignelsene var Guds rikes hemmeligheter. Tenk litt over det! I lignelsene var det hemmeligheter fra det riket han kom ifra! Et rike som var fra evighet av. Fra før verdens grunnvoll ble lagt. Det riket var jo en hemmelighet i seg selv. Nå var han kommet, og ikke nok med det, han hadde til og med tatt med seg hemmeligheter derfra. De var derfor på ham som en klegg: ”Tyd oss lignelsen!” ropte de.

Folket, sa han, skulle ikke få tydningen, så det kunne omvende seg og bli legt. Det var Esaias sin spådom som skulle oppfylles på dem. Folket var i en underlig tilstand. Til tross for at de hadde både syn og hørsel - så kunne de ikke se og ikke høre. De var sløvet i hjerte, hadde han sagt. Med ørene hørte de tungt og øynene lukket de til. De ville nemlig ikke se og høre og forstå med hjertet, så de kunne bli legt. Derfor skulle de ikke få noe mer. Ja, til og med det de trodde de hadde - syndernes forlatelse - skulle tas fra dem. De derimot som hadde fått noe fra Gud i sitt hjerte ved profetene og de rettferdige i den gamle pakt, de skulle nå få i overflod. Hva kunne denne overflod være? Han hadde sagt at tiden var kommet da det som var skjult i de gamles skrifter skulle bli åpenbart og kjent, og at det som tidligere var blitt gjort dulgt nå skulle komme for dagen. Luk.8:16-18. Han selv var lyset som skulle settes i staken. Da ville de som åpnet sitt hjerte og tok imot ham få se det skjulte og dulgte i de gamles skrifter.

Ved Guds miskunnhet og med et himmelsk kall i sine hjerter, var selv-følgelig disiplenes spørsmål mange. Var det i ugresset at Guds rikes hemmeligheter var skjult? Eller var det hos hveten? Eller hadde eng-lene kanskje noe med det å gjøre? Som Abrahams barn og som miskunnhetens kar var deres hjerter åpne, ivrige og spente. Det stikk motsatte av det folket var. Disiplene var levende, granskende og for-ventningsfulle. For loven og profetene hadde spådd inntil Johannes, men nå var Johannes sin tid over og en ny tid var i gjære. Nå, hadde Mesteren sagt, kunne de trenge seg med makt inn i himlenes rike og rive det til seg. Matt.11:11-15. Dette måtte de ha tak i. Derfor var det de ropte i sin iver: ”Tyd oss lignelsen om ugresset i åkeren!”  Matt.13:10-17. 

Jesu lignelser er de mest fantastiske lignelser som noen gang er blitt talt på denne jord. De er profetiske. De er gåtefulle og visdomsfulle og inneholder skjult informasjon om Guds rikes hemmeligheter og hva som ventet disiplene i den nye pakts tid. Se og hør derfor nøye på disse lignelser, for her er det virkelig store hemmeligheter. Kan du se den største av dem alle? Guds rikes store hemmelighet? Den som loven og profetene spådde om? Den som Guds Sønn tok med seg fra sin Fader? Guds forløsende frelse - det glade budskap - ”Kristi evangelium”? Fil.1:27. Det evangelium regnet apostelen Paulus for så stort - når det ble åpenbart for ham - at alt annet i denne verden ble til skarn og tap i forhold.

Angående ordet hemmelighet i det Nye Testamente, så kommer det fra det greske ordet ”mustèrìon” - som betyr mysterium. Ordets greske betydning er følgende: Skjult sannhet eller plan som intet menneske i seg selv kan forstå eller få innsikt i. Det må åpenbares (apokalypto) av Gud. ”Mustèrìon” kan altså ikke meddeles fra et menneske til et annet menneske, uten at Gud selv er med og åpenbarer det via et menneske til et annet. Slik er det fordi det er en guddommelig hemmelighet, sannhet eller plan. Ellers ville det jo opphørt med å være en guddommelig hemmelighet eller mysterium når Gud først hadde gitt et menneske innsikt i den. Så dersom det kommer for deg i ditt hjerte og sinn at det du leser i denne bok virkelig er en skjult og guddommelig og hemmelig frelsesplan, så skal du vite at Gud personlig meddeler seg til deg. Han åpner troens dør for ditt hjerte og underviser deg om noe, fordi han vil deg noe. Apgj.14:27.

Den gode sæd.

”Den som sår den gode sæd er Menneskesønnen.” La oss lese det en gang til og tenke litt mer reflektert over det vi leste nå. ”Den som sår den gode sæd er Menneskesønnen.” Ser vi hva vi leser? Hvor har Jesus fått den sæden fra? Hadde han den med seg fra himmelen da han kom hit til jorden? Hva er det sæden er for noe? ”Den gode sæd, det er rikets barn…” Ser vi det nå? Den gode sæd er mennesker! Det er Guds rikes barn som er den gode sæd, og den skjulte hemmeligheten er at disse barna blir sådd! Åkeren er denne verden, og han som sår rikets barn kaller seg for Menneskesønnen.

Har du sett dette når du har lest denne lignelse tidligere? Eller har du hørt om dette, eller blitt undervist om dette noen gang? At du skal såes av Menneskesønnen? Har du det, da er du gjenstand for en uendelig stor nåde, fordi det er dette som er ”…sannhetens ord, evangeliet om vår frelse…”, Efes.1:13. Det er jo dette som er Kristi lære - Kristi evangelium.

Se! Rikets barn blir sådd for å bære frukt. Hør! De mennesker som Menneskesønnen får i sin hule hånd, de menneskene kaster han i jorden. Han sår dem som hvetekorn. Menneskesønnens elleve venner var de første han sådde. ”De var dine og du gav meg dem, og de har holdt ditt ord.” Joh.17:6.

Det er ikke såmannen eller såmennene Jesus taler om i lignelsen om ugresset i åkeren. Men om seg selv og sin menighet. Såmennene er gått ut fra Menneskesønnens enerom. Der er de blitt betrodd Kristi evangelium - Kristi gåtefulle lære, og blitt Guds medarbeidere. Joh.17:7-21. De er selv blitt sådd, og de arbeider nede i hveteåkeren, som er Kristi menigheter. De sår ikke mennesker, men Menneskesønnens ord - Kristi evangelium - som de med kjærlighet og glede planter i hjertene og vanner. Mark.4:14. Jak.1:21. De som tar imot ordet fra disse såmennene og holder fast på det, disse er det Menneskesønnen tar tak i og sår som hvetekorn - fordi de er god sæd. Da først får de vekst i Gud. 1.Kor.3:5-9. Menneskesønnen er over alle. Åp.1:9-20. Han overvåker alt sammen. Heb.4:12-16. ”Han som er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet - det aller første hvetekorn - den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste, for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham.”  Kol.1:18-19.

Såmennene er altså flere. De kommer ut fra Menneskesønnens enerom og inn i hverandres arbeide og avløser hverandre gjennom generasjonene, men Menneskesønnen er èn og den samme hele tiden. Joh.17:18-23. Selvfølgelig var også Jesus en såmann, men ordet han sår i disse lignelser er Menneskesønnens egen fantastiske måte å forkynne sitt evangelium på. Som billedlige og gåtefulle profetier om den tiden som skulle komme etter hans død og oppstandelse. Den tid da åndelige velsignelser skulle komme i overflod. Den tid da sannhetens Ånd skulle veilede disiplene til hele sannheten. Joh.16:12-33. Rikets barn, den gode sæd - skulle da være som hvetekorn og disse skulle Menneskesønnen så til en åker i verden. Da ble de Guds åkerland, og i velsignelsens overflod skulle de bære frukt for Gud.

Det åndelige innhold i disse ordene er den hemmelighet som var skjult og gjort dulgt i de gamle profeters skrifter, fordi israelittene hadde mer lyst til å gå sine egne veier enn å tjene den levende Gud. Denne hemmelighet blir nå kunngjort i hjertene ved den Hellige Ånd ”…over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til her-lighet. Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger.” Rom.9:22-24.

Åkeren er verden.

Vi skal altså såes som hvetekorn, og ved det frelses mens vi lever og er her i verden. Skal det kunne skje må vi inn i Kristi evangelium og bli bevart av Gud fra det onde. Joh.17:15. Frelsen skjer ikke etterpå - når vi har forlatt åkeren og denne verden. Nei, etterpå må vi leve i den frelse vi fikk del i.

Tenk om alle kristelige forsamlinger i verden var hveteåkere - og de som arbeidet med sjelene i dem, selv var blitt sådd. Da hadde det ikke spilt noen rolle hvor man gikk på møter - for alle kristelige forsamlinger ville da vært ett. Men er det slik? Nei, dessverre. De er ikke ett. I verden utenfor åkerlappene med hvete, som altså er Kristi menigheter - er det i dag en kolossal virksomhet, med mange forskjellige ”kristelige såmenn” og like mange forskjellige ”kristelige åkere”. Det har aldri i det nye testamente sin tid vært flere forkynnere og flere menigheter enn det er i dag. Men er de som forkynner selv god sæd, rikets barn - sådde hvetekorn? Og blir de som vokser opp under deres forkynnelse hvetekorn i arbeidernes aks? Om ikke. Hva er de da? Akkurat. De er ugress! Og hva slags åkere blir det da? Akkurat. Det blir ugressåkere!

Det er også flere andre trosretninger og religioner i verden utenom kristendommen. Der også såes det ord med løfter om forskjellige himmelriker. Ja, det forkynnes nærmest himmelriker for enhver smak, og enhver oppdiktet gud har sine såmenn. Mika.4:5.

Ingen av de andre religioner med sine forsamlinger - og heller ikke den ugudelige verden - forkynner Jesus Kristus som Guds Sønn, så de er ikke den ondes barn, altså ugresset. De andre religioner har jo oppstått utenfor Israel. Og hedningene har alltid vært utenfor i sin gudløse verden. De har ikke oppstått i Menneskesønnens første hveteåkere - som et djevelens arbeide midt iblant hveten.

Du vil vel nå antakelig spørre: ”Den ondes barn forkynner da vel ikke om Jesus Kristus?” Jo, de gjør det. Den ondes barn, i denne sammenheng - tilhører ikke de som forkynner andre religioner - og den ondes barn er heller ikke denne verdens gudløse mennesker. Altså den verdslige verden som ikke tror på noen ting. Visstnok ligger hele verden i det onde, 1.Joh.5:19. men alt dette har sin opprinnelse i verden og ikke i Menneskesønnens første menigheter.

 Ugresset, den ondes barn, som det er snakk om i lignelsen, har sin fødsel og opprinnelse i de første menighetene til apostlene. Der oppsto det - som et djevelens duplikat og etterligningsverk med kun ørsmå forskjeller til å begynne med - og derfra har det frødd seg frem til i dag. Den onde skulle altså komme til å gjøre noe nytt, noe han ikke hadde gjort før, fordi han ikke hadde hatt muligheten til det før. Det skulle oppstå en ny type av den ondes barn i den nye pakts tid. De skulle tilsynelatende være som Guds barn, og tilsynelatende tilhøre Guds rike ved Jesus Kristus. 2.Pet.2:1-3. De ville til forveksling, sier Menneskesønnen, komme til å være så like rikets barn i starten - at det ville være umulig for hans tjenere å avsløre det. Det ville først bli mulig for tjenerne å forstå at ugresset var ugress når de fikk se hvetens aks bli dannet på toppen av strået. Først da ble det mulig å sammenligne. Men da de fikk se det, da reagerte de også. Matt.13:26-27.

I Apostlenes gjerninger. 2:41-47. ser vi den første hveteåker bli dannet ved apostlenes forkynnelse og vitnesbyrd. Da omvendte tre tusen sjeler seg ved den Hellige Ånds vårregn. Det må en si var litt av en begynnelse. Alt så da veldig håpefullt ut og alle de omvendte var ett. Men under fortsettelsen - når de tre tusen sjeler selv skulle bli hvetekorn og begynne å arbeide på sin frelse - da våknet apostlene opp for akkurat det Menneskesønnen hadde sagt.  De begynte å legge merke til dette djevelens etterligningsverk i enkelte av dem som hadde omvendt seg - og vi ser de skriver mye om det i sine brever. For ”noe” av det apostlene sådde falt på stengrunn, og ”noe” falt blant torner, og ”noe” falt i god jord.

Vi kan ved dette gå ut fra at det er måten hveten bærer frukt på - måten hveten danner aks og frør seg på - måten hveten avler barn på - som avslører hvem som er hvem - og ikke omvendelse, gjenfødelse, Åndsdåp og forkynnelse alene. Men her må Gud komme til med åpenbarings Ånd og man må selv være et vitne og en arbeider og samtidig ha åndelig sans og tro. Hør derfor etter nå! Begge, både hveten og ugresset, formerer seg med sitt liv som eksempel og ved forkynnelse av Guds ord. Derfor kan du som leser denne bok, nå se etter selv om du er hos hveten eller om du er hos ugresset. Og har du åndelig sans og tro, så vil det bli som Mesteren selv sa: ”…salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.” Matt.13:16.

La oss nå først se på ugresset sin fødsel i denne lignelsen. Hvordan det oppstår. Og dersom du ikke får skikkelig øye på ugresset ved det, så uroe deg ikke. Vi skal siden se mer - både på hveten og på ugressets fødsel, fremvekst, forkynnelse og arbeidsmetode. Men mest skal vi se på hveten. Vi skal billedlig talt se på hvordan hveten blir hvete og hvordan den blir sådd. Vi skal også billedlig talt se hvordan hveten etterfølger det første hvetekornet - samt på hvilken måte det tjener og forkynner Kristi evangelium og apostlenes lære - for å få nye korn i sine aks. For det var jo ved å gi akt på hvetens strå og aks at hans tjenere avslørte ugresset.

Ugresset - den ondes barn.

”Sådde du ikke god sæd i din åker? - Jo, det kan vi være helt sikre på. Menneskesønnen sår ikke annet enn god sæd. Og hadde Guds vilje skjedd med hver eneste en av oss som kommer til tro på ham - så hadde vi alle blitt sådd som et rikets barn - som et hvetekorn. - ”Hvorfra kommer det da ugress i den?” Ja! Hvorfor blir ikke alle til små re-ne hvetekorn som Menneskesønnen kan så? Og en ting til. Hvorfra kommer alle såmennene som ikke selv er hvetekorn, og som heller ikke forkynner at man må bli et hvetekorn - for å bli høstet inn i Guds lade?  Ja, hvor kommer de fra, tror du, alle disse som ikke er tjenere for Menneskesønnen - han som sår sine barn? Alle disse arbeidere som ikke ansporer en og ikke oppgløder en i den Hellige Ånds kjærlighet og i korsets kraft til å bli et hvetekorn for å likedannes og omskapes og bære frukt for Gud? Og en ting til. Hvor kommer deres forkynnelse fra? Jo - det har alt sammen sin opprinnelse i den onde, sier Menneskesønnen. Det kommer alt sammen fra mennesker som har omvendt seg en gang - men som ikke har tatt seg i vare så den onde ikke kunne røre dem. 1.Joh.5:18. Og slik er de blitt den ondes tjenere - enten de forstår det eller ikke. Det er nemlig meningen at du som får sådd Guds ord i deg skal få sådd det første hvetekornet sitt evangelium i visdoms og åpenbarings Ånd - samt med Ånds og krafts bevis ved det korsfestede livet som såmannen lever - og ikke noe annet. Deretter er det meningen - når tiden er moden - at Menneskesønnen som er i himmelen - skal så også deg i sin åker. Joh.3:13. Men da må jo såmannen samle og lede de han arbeider med, til Menneskesønnen - og ikke til seg selv og sine egne prosjekter.

Ugresset, sier Menneskesønnen, kommer altså til å være resultatet av hans fiende, djevelen - midt iblant rikets barn. Det skjer en tid etter at en flokk med mennesker har omvendt seg. Da kommer djevelen og vekker anstøt i enkelte av dem. Anstøt mot den trolovelse som blir forkynt i hveteåkeren - for å fremstille en ren jomfru for Kristus - slik at vedkommende ikke blir et hvetekorn. Og blir ikke det anstøtet mot hvetekornarbeiderne sin forkynnelse ydmykt erkjent og renset ut, blir vedkommende sine tanker fordervet og tilsådd av den onde, og han blir ved det den ondes barn - men han mener seg fortsatt å være et rikets barn ved troen på Jesus Kristus. Slik oppstår ugresset.

De som tar anstøt av forkynnelsen uten å erkjenne og rense seg, mottar da en annen ånd og farer vill. For den ånd som følger med an-støtet tolker og underviser også om Jesus Kristus, men den onde sår i dem en annen forståelse av både Frelseren og frelsens budskap. 1.Tim.6:20-21. Slik fordreies og forfalskes Guds ord - forkynnelsen av evangeliet - i vedkommende. Og det blir ved disse små første forand-ringer ”en annen Jesus” og ”et annet evangelium” og ”en annen ånd” enn det originale og opprinnelige - når de fortsetter å virke som et ”Guds barn” - fordi det er blitt et annet liv i dem enn det liv som det er meningen at det skulle bli. 2.Kor.11:1-7. Ugress lever jo et annet liv enn hvete - og dette livet kaller Menneskesønnen et ugressliv. Det er et nytestamentlig religiøst og verdslig liv som i ånd forsvarer seg selv - og som i ånd samler til seg selv - og som i ånd forkynner seg selv - og som i ånd lever for seg selv - og som derfor ikke leder andre sjeler til Menneskesønnen i ånd og sannhet. De menneskene som tar imot ordet fra slike såmenn og har samfunn med dem blir da heller ikke hvetekorn, og slik begynner de å frø seg. 1.Tim.3:16 + 4:1-2. Ugresset er altså de som kom til å forårsake splittelse i hveteåkeren - i Menneskesønnens første menigheter - ved avvik og anstøt mot frel-sens vei.

I tredje Johannes brev vers 9 og 10, ser vi et kraftig ugress prøve å få makt og overta ledelsen i en av apostlenes hveteåkere - og det var sikkert ikke alene. I vers 10 leser vi at apostelen Johannes ikke ville skåne Diotrefes når han kom dit. Da ville det bli pekt på hans gjerninger. For han var så tilsådd av den onde at han baktalte apostlene og utstøtte av åkeren de som tok imot hveten. Diotrefes var en skikkelig ugressarbeider. Han var en av stamfedrene til ugresset som er i dag - og du kan være helt sikker på at Diotrefes mente han var god sæd - et rikets barn. Da Johannes kom dit var det antakelig ikke annet å gjøre enn å få ut de få hvetekorn som ennå måtte befinne seg der - så ikke også de skulle bli fordervet og gå dukken. Slik oppsto en av de første ugress-åkre som vi kan lese om i det Nye Testamentet. Derfra - og sikkert fra andre steder også - har ugresset frødd seg videre. For hele verden er som en åker, og ut i den kan ingen hindre ugressarbeiderne fra å gå. Ut i verden har de da også gått for å så sin sæd og frø seg. Og dersom vi tenker oss om så er det jo ikke så veldig vanskelig å få menneskene - gresset - til å omvende seg og bli ugress. De to har jo på mange måter del i de samme laster. Forskjellen mellom dem og verden, sier ugresset, er at lastene er tilgitt dem men ikke tilgitt verden - og de kommer til å holde det gående helt til ”… vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sine makts engler, med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium, de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet, når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle de troende - for trodd ble vårt vitnesbyrd til dere.” 2.Tess1:7-10.

Som vi alle vet så er det i det naturlige en mengde forskjellig ugress - og slik som det er i det naturlige, slik er det også i det åndelige. Ugresset har på grunn av innbyrdes konkurranse og forskjellige tolkninger av Guds ord blitt oppdelt i mange forskjellige partier - forskjellige typer ugressåkrer. Derfor har det opp igjennom tidene vært mange forskjellige ugresstyper - ”kristelige ledere” med sine forsamlinger. Enkelte ugresstyper arbeider og konkurrerer til og med helt åpenlyst - idet de advarer mot hverandres åker - da de mener at den andre åkeren ikke er helt etter Guds ord og vilje osv. Derfor kan det tilsynelatende være flere Guds menigheter i en og samme by. Noe som selvfølgelig ikke går an! Men det kan jo være flere forskjellige ugressåkrer i en og samme by - for ugresset er ikke ett - det er mangfoldig. Det spenner fra det silkemyke og pene og ganske så sunde i den ene enden - til det stikkende og stive og stygge og ganske så giftige i den andre enden av skalaen.

Ugressets ledere er altså ikke ett. Derfor blir heller ikke deres barn ett - som Faderen og Sønnen er ett. De er nemlig i ånden ”for den ene og mot den andre”, 1.kor.1:12, 3:4, 4:6. og har kun det synlige for øye. Men rikets barn er ett. Hvete er det jo ikke mange forskjellige typer av! ”Men det finnes jo fire forskjellige såkorn” - tenker du kanskje nå? Ja, det stemmer. Men felles for dem alle er at de må dø for å bære frukt. For å få frem nye korn. 1.Kor.15:37. Derfor er det ikke flere åkerlapper med hvete i en og samme by som ikke vil være sammen. Det er helt umulig det. Matkorn konkurrerer jo ikke om plass i åkeren. Heller ikke trenger de hverandre til siden under Guds vekst - slik som ugress gjør når det vokser - for matkorns vekst i Gud, samt å avle nye korn, er avhengig av at de avtar og dør. Joh.17:20-23. Det spiller derfor heller ingen rolle hvem av hvetens åkerlapper du går i rundt om i landet eller rundt om i verden - for de forkynner alle det samme evangelium i den samme Ånd. De holder seg alle sammen til Menneskesønnen og samler ikke til seg selv eller til sin egen åker og er ikke i konkurranse med hverandre. De samler til hodet - Kristus - i håp om at også du skal havne i Menneskesønnens hule hånd - for deretter, når tiden er moden - å bli sådd av ham - for å bære frukt for Gud. 1.Kor.3:4-9.

Fra apostlenes dager og til nå har ugresset ikke bare så vidt overlevd, men det har frødd seg noe kolossalt ut over hele jorden og utviklet seg i sin avvikende forståelse og avvikende forkynnelse av Guds ord. Og det har alltid søkelys på vekst - på å bli mange! Derfor kan det oppstå rene folkebevegelser, ja megakirker noen ganger, før det stagnerer og går tilbake igjen eller kollapser - for så å starte på nytt igjen. Derfor er det i dag nærmest umulig, i alle fall ganske vanskelig, å finne Menneskesønnens hveteåker i mylderet av ugressåkrer - når man ønsker å omvende seg eller er blitt født på ny et eller annet sted - og ikke finner seg til rette der. Men også her gjelder det å tro på Guds ledelse og Menneskesønnens egne ord: ”Bed, så skal dere gis, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere! For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.” Matt.7:7-8. Det gjelder bare å ha den rette teften og pågangsmot og ikke gi seg. For så sant Gud lever! Hveten er her fra høstregnets begynnelse og frem til basunen lyder! 1.Tess.4:13-18.

Englene.

”Englene skal sanke ut av Guds rike alt som volder anstøt og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnitsel”. Mat.13:41-42. Ser vi? Det er et stort alvor. Det er Jesus Kristus sine ord. Hans egen munns ord! Ord som aldri i evighet skal forandres på eller forgå. Luk.21:33. Hvem kommer hans makts engler til å ta anstøt av når Jesus åpenbares fra himmelen for å hente de som mener seg å tilhøre Guds rike på jorden? Jo, det er de som ikke er blitt hvetekorn, og som fremdeles gjør urett. Det er ikke Jesus som tar anstøt. Nei, det er englene!

Hør! Englene kommer til å sanke ut av Guds rike alle de omvendte som de tar anstøt av, og kaste dem i ildovnen. Det er den store trengsel og vrede som gresset er på vei mot! Det hjelper ikke å synge om Guds rike, vitne om Guds rike og arbeide for Guds rike, og stadig vinne nye tilhengere dersom det ikke skjer på rette måte. Man havner i ildovnen sammen med verden, dersom Menneskesønnens engler tar anstøt av en.

Ugresset - den ondes barn - er tilsynelatende ”i Guds rike” nå - men er ikke àv Guds rike. På samme måte som rikets barn, den gode sæd - tilsynelatende er ”i verden” nå - men er ikke àv verden.  Men om ugresset derimot, sier Johannes: ”De er av verden; derfor taler de av verden og verden hører dem; - (Ugress og gress er ganske likt altså. Særlig når det tales om kjærlighet.) - vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.” 1.Joh.4:5-6.

”Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? Men han svarte: Nei, for at dere ikke også skal rykke opp hveten når dere sanker ugresset sammen.” Så likt er det altså i starten - i omvendelsen, i gjenfødelsen og i Åndsdåpen. I den første spiringen under de første velsignelsens regnbyger. Ikke engang Guds tjenere kan se forskjell. Dette betyr ikke at det er helt greit at hveten og ugresset er i samme åkerlapp. Nei - det er om å gjøre å ha minst mulig ugress i en hveteåker. Det beste er å ikke ha nòe. Derfor er rett forkynnelse av Guds ord veldig viktig så det ikke skal begynne å trives altfor godt. Ugress vil nemlig fort begynne å trenge hveten til side og begynne å frø seg, dersom det begynner å trives og vokse og bli kraftig - slik som vi leste om i tredje Johannes brev. Da kan hveten lide stor skade eller i verste fall bli ødelagt. Å holde hveteåkeren så fri som mulig for aktivt ugress er svært viktig. Men direkte luking sier Menneskesønnen at man skal la være. Da får man heller la dem begge vokse sammen inntil høsten og stole på Gud og englene.

Englene er imidlertid ikke arbeidsledige mens de venter på å sanke ugresset sammen. ”Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?” Heb.1:14. Derfor er det viktig å leve et hellig og utskilt hvetekornliv etter skriften - så de vet hvem som er hvem og ikke tar anstøt, men kjenner oss igjen og kan tjene oss - mens vi venter på vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham. 1.Kor.11:1-16.

Englene har også en annen oppgave mens de venter på at Jesus skal bli konge. De kan gjøre seg om til både ild og vind, og de er med på Guds styrelse i verden gjennom de forskjellige tider som går over jorden.  Heb.1:7 og Dan.10:13 + 12:1. I Åpenbaringsboken ser vi englene utføre et stort arbeide for å fullbyrde all Guds vilje. De holder vinder fast, blåser i basuner, stopper nådetiden, tømmer vredeskåler osv. Til og med forkynner de til de hellige forskjellige ting som da er svært viktig. Da blir det godt å ha ører som hører, øyne som ser og et rent hjerte som har trodd Menneskesønnen. Da blir det også godt å kunne se tilbake med visshet om at man har stridt den gode strid, kommet til åndelig vekst ved Kristi evangelium og apostlenes lære og at man har bevart troen. 2.Tim.4:7-8.

Ennå er det tid til å ta imot Menneskesønnens evangelium og gjøre seg rede. Tit.2:11-13. Men det er for sent når den virkelige høsttiden er her og englene kommer. 1.Tim.4:7-9 + 6:3-21. Når Jesus åpenbares fra himmelen med sine makts engler, da er det forbi med alt som er på liksom. Alle som er ulydige mot evangeliet, og som ikke blir kjent med ham fordi de fortsetter å vandre i sinnets tomhet og i de dårende lyster vil på den dag han åpenbares fra himmelen bli bortvist og straffet. Efes.4:20. 2.Tess.1:3-10. Da vil alle ”Herre! Herre!” - ropene, all såkalt profetisk tale, all utdriving av onde ånder og alle rop om helbredelse og kraftige gjerninger ved Jesu navn, bli byttet ut med gråt og tenners gnissel. ”Den som har øre han høre!”  Matt.7:21-23.

De rettferdige.

”Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.” Skinner ikke hveten - de rettferdige - allerede nå? Jo, de gjør det, men de skinner under vanærens dekke. Es.4:5. Derfor er det ikke så lett å se alltid! For Guds rettferdige barn er av all slags forskjellig ugress regnet for å være bedragerske forkynnere og forførere. 2.Kor.6:8. ”Joda, de er kristne de også, de er bare litt spesielle, ikke slik som oss” - sier ugresset ofte. Derfor arbeides og såes det under et dekke av ondt rykte, vanære, mistenkeliggjøring, forkastelse og spott. I tillegg regner de aller fleste mennesker Guds rettferdige barn for intet i denne verden - og som såmenn blir de lett foraktet og hatet. Kun de som kjenner dem godt har respekt. Dette er resultatet av all storaktighet, pengekjærlighet, hykleri, synd og verdslighet som ugresset og særlig endetidens predikanter har representert helt fra starten av - fra Diotrefes dager.

Hveten - rikets barn - er også bærere av en stor gremmelse og bedrøvelse som ingen andre i denne verden er bærer av. Det er bedrøvelsen og sorgen over alle de mennesker som sitter år ut og år inn i en eller annen ugressåker og hører på ”et annet evangelium” enn det de selv forkynner. For de fordreide evangelier stagnerer og forkrøpler og forfører enfoldige sjeler, som ellers - eller muligens - kunne fått seier over sine synder og vunnet seg evige verdier under sann forkynnelse av Guds ord. Derfor vil det bli ekstra stor jubel og glede hos hveten når alle ugressarbeidere, og deres fordervelige forkynnelse, blir kastet i ildovnen. Tårene tørkes, vanærens dekke tas bort og jubelen i hjerte bryter frem i det åpenbare. Med vanære, forførelse, hat og motsigelser er det da forbi. Derfor vil deres åsyns lys øke betraktelig - og Daniel sier: ”…de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.” Daniel.12:3

Konklusjon.

Vi ser ved det vi nå har lest at det i verden kun er to hovedgrupper med arbeidere som forkynner inngang til Guds rike ved Jesus Kristus. Hvete og ugress. Og at ugresset er i et kolossalt stort flertall.

Hveten lever og forkynner et hvetekornevangelium, og det handler om hvordan Menneskesønnen - som det første hvetekorn - ble opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham. De mennesker som dette frelsesverk skjer i er kalt for den gode sæd, rikets barn. Alle andre såmenn - forkynnere av Guds ord og de som de vinner - går under kategorien ugress. Allikevel er det ganske sikkert at det sitter hvetekornspirer rundt om i de mange forskjellige ugressåkere - på samme måte som det forekommer ugresspirer i de få hveteåkrene.

De aller første menighetene var noen kraftige hveteåkere, men ugressfrie forble de ikke. Satan, Menneskesønnens fiende, var med i kampen om sjelene. Og ved å ”huke tak i” de som ikke ville bli hvetekorn, fikk den onde oppreist sine arbeidere og forførere, slik som Jesus på forhånd hadde sagt ville komme til å skje. Første Johannes brev handler veldig mye om disse menneskene. Johannes skriver klart og tydelig om antikristene - om de som er av djevelen - om den ondes barn - eller djevelens barn. Han var jo som kjent til stede da lignelsene ble utlagt - og han hadde personlig erfaring med Deotrefes og andre. Kjennetegnet, sier Johannes, er at deres ånd ikke bekjenner at Jesus er Kristus kommet i kjød, og at de gjør urettferdigheter og urett av alle slag. 1.Joh.2:26 + 3:4-13.

At apostlene forkynte et hvetekornevangelium, er hevet over enhver tvil. Alt de skriver av billedlige fremstillinger, alle formaninger og alle personlige vitnesbyrd om at vi skal ta vårt kors opp og etterfølge dem slik som de etterfulgte Kristus, vitner om og beviser det. Jesus kalte seg selv et hvetekorn. Frukten av dette korn, altså de som etterfølger Jesus, er kalt for Guds åkerland eller førstegrøden - og dette er ikke tilfeldige talemåter. 1.Kor.15:23.

Det er dette evangelium - hvetens evangelium om riket - som ”…skal forkynnes over hele jorderiket til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.” Matt.24:14. Dersom det var ugresset sitt evangelium som skulle forkynnes over hele jorderiket før den kommende ende, da hadde Gud antakelig måttet raske på, og enden ville alt vært her. For hvor har ikke det evangelium vært, og hvem har ikke hørt det? Det finnes vel ikke en avkrok på jordkloden i dag hvor det ikke alt i flere generasjoner har vært et kristent budskap på radio. Eller hvor det ikke i flere tiår har vært kringkastet ”kristen forkynnelse” gjennom en TV! Men det er ikke ugresset som fremskynder Guds dags komme. Nei! Det er det hvetens evangelium som gjør, sammen med hellig ferd og gudsfrykt. 2.Pet.3:10-14. Dette evangelium har nå kommet til deg som leser denne bok!

Apostelen Johannes sin formaning bør man derfor ta meget alvorlig. Hør hva han sier til sine barn: ”Ta dere i vare at dere ikke mister det dere har vunnet ved deres arbeide, men at dere kan få full lønn! Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus, og byd ham ikke velkommen! For den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.”  2.Joh.v:8-11.

Da hjelper man den onde, ved å gi husly til et av hans ugress, og man blir medskyldig i utbredelsen av forførelse i verden. Matt.18:7. Nå, derimot, kan du bli en medarbeider for sannheten ved å ta imot Kristi evangelium og apostlenes lære. Så steng din husdør og din hjertedør for slike mennesker - for den ondes barn! Fly bort fra ugressevangeliet - det veiløse evangelium - og dets såmenn! Åpne i stedet ditt hjem og ditt hjerte for hvetens evangelium, og få sannhet og velsignelse og uforgjengelighet ut av din Bibel, og som lønn for din tro! Da fremskynder du Menneskesønnens gjenkomst og du skal selv få bli med når han kommer.

”Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne.” Jeg håper av hele mitt hjerte at du som leser denne bok får se hvordan en troende blir et hvetekorn ved troen på Kristi evangelium. Hvordan en troende såes og ”dør” i sin etterfølgelse av Kristus, for å bære frukt for Gud. Da vil også ugresset med sin løgnaktige ånd og forkynnelse klart komme til syne for deg - idet de motsier vitnesbyrdet i denne bok - og du skal slippe å bli bedratt - tro at du skal bli med Menneskesønnen når han kommer, og ikke bli det!

”Hvordan i all verden kan dette være mulig?” vil du kanskje si nå. Eller: ”Kan dette forklares enda nøyere?” Ja, det kan det, og videre skal vi se litt mer fokusert og detaljert på det. Alle lignelsene i Matteus trettende kapittel hører sammen, og bildene som Menneskesønnen bruker i lignelsene, forklarer og utfyller hverandre på kryss og tvers. De tilhører alle sammen Guds rikes hemmeligheter. Matt.13:11 + 51.

Menneskesønnen sa jo til sine disipler at det ville være fire forskjellige slag sædjord i menneskenes hjerter. Det vil si fire forskjellige sinnelag eller hjertelag som Kristi evangelium kom til å bli sådd i - når han etter først å ha sendt Ånden på pinsefestens dag - skulle sende dem ut som såmenn i verden. La oss nå med dette for øye se på lignelsen om såmannen og på hvert enkelt av de fire slags sædjord.